Heisann, Hanne her. Da er det min tur til å skriv ukas blogginnlegg. Jeg har tenkt å skrive litt om det å komme inn på Byåsen Elite som minstemann.

 

Jeg var så heldig at jeg fikk trene med elitelaget på starten av 2017, og i sommer fikk jeg kontrakt.  Det var både morsomt og litt skummelt å være en del av Byåsen Elite den første tiden. Det var stort å trene med så mange gode spillere, der flere av dem er aktuelle for A-landslaget.

 

Det å komme inn på et slikt proffesjonelt lag gjorde læringskurven min bratt og det har vært mye å lære på kort tid. En ting er det som skjer på banen, men det er mye som skjer utenfor banen som var helt nytt for meg. Og noe av det første jeg erfarte meg var at det å være yngst av spillerne utenfor banen ikke er noen lek. Her er det slik at minstemann får all drittjobben, du må rydde etter treningene, renske de skittene ballene, og ikke minst vaske både en svett garderobe og en ekkel do! Men sett i ettertid så har ingen av oppgavene jeg har fått vært uoverkommelige og jeg har fått mye hjelp av vår kjære oppmann Odd.

Selv om man får et par dritt jobber her og der, vil jeg nok si at det ikke er så verst å være minstemann, spesielt ikke på dette laget. Og med et par dumme spørsmål, noen rare danser og et stort behov for oppmerksomhet har jeg fått min rolle på laget, nemlig barnet 🙂

Tar med et bilde fra en ukas torsdagsøkt, må bare si at de to damene til venstre virkelig er fantastiske og jeg kunne ikke bedt om bedre partnere i buret!

 

Vil benytte anledningen til å ønske alle en riktig god jul!

 

Hilsen Hanne