Inga Berit Svestad er neste mann ut i All Star og har mange gode minner å dele fra sin tid i Byåsen Håndball Elite

Min tid i Byåsen strakte seg fra 2005-2014 og tiden i Byåsen Håndball Elite har gitt meg mange gode venner som jeg har opplevd mye med, både oppturer og nedturer. Jeg har satt stor pris på hva håndballen har gitt meg, og kanskje spesielt i ettertid når jeg har fått tid og avstand til å tenke på hva jeg tok del i.

«Trondheim Spektrum»

At jeg kom til Trøndelag var for både meg og BHE tilfeldig og lite planlagt. Vigdis Hårsaker måtte plutselig operere skuldra og BHE trengte en venstrehendt som ikke hadde planene klare langt inn i oppkjøringen til sesongen 2005. Som en del av den gyldne 85-årgangen på Jr.landslaget var det ikke særlig vanskelig å ta valget om å flytte til Trondheim når jeg fikk muligheten til det.

Minnene er mange, og kanskje like mye utenomsportslige som sportslige. Jeg husker de faste plassene vi hadde i bussen, de lange reisene til utlandet for Champions League og E-Cup, tiden på senga på hotellrommet, med både serie, M&Ms og potetgull i skjønn forening. Samt de spesielle hallene og omstendighetene vi har overnattet i og spilt kamp i. Etter nå snart 6-7 år siden jeg la opp husker jeg ennå trekkene og navnet på de fleste trekkene vi terpet, og ja de ble TERPET! Jeg husker slaget på arma for kortflyveren til Ida Alstad eller Goril Snorroeggen. Eller kantovergang og sperre for Ida, men skli litt forbi for Marte Wivestad (Tidl. Snorroeggen) eller nikket til Camilla Herrem når jeg heller skulle kaste flyver til henne.

Det har vært oppvarming med boblejakke fordi vinden blafret gjennom knuste vinduer i en hall i Ukraina eller oppvarming og trening i appelsinlundene i Spania. Det har vært uforståelige og urettferdige dommeravgjørelser som har gjort oss oppgitte og det har vært såpeglatte gulv som har gjort det umulig å spille håndball! Der og da har man vært ufattelig oppgitt, men i ettertid gir det gode minner fra min tid som toppidrettsutøver.

Jeg husker godt når vi vant hjemme over Gyør ETO i Champions League, da var det elektrisk stemning i Trondheim Spektrum, hvor vi måtte bli geleidet ut av sikkerhetsvakter på grunn av fansen til Gyør.

Et annet minne som sitter godt, er i en av flere runder med økonomisk utrygghet, hvor det ble mobilisert og jobbet knallhardt for å få til en støttekamp til inntekt for Byåsen. Det var en helt ordinær seriekamp mot Levanger, men det ble vel satt publikumsrekord i D-hallen og det var utrolig gøy å entre banen, kampen vant vi vel såvidt

Jeg har hatt flere gode trenere i min periode i Byåsen og alle gode på sin måte. Både det å være trener, sitte i styret eller det å jobbe i administrasjonen i en klubb som Byåsen krever mye! Det er en livsstil. Jeg bøyer meg i støvet!

Jeg har nå bosatt meg på Melhus og har 2 gutter på 4 og 6 år sammen med min samboer, Per Olav Skurdal Hopsø. Pr nå er det han som er mest aktiv med tanke på håndball som leder av organisasjonskomiteen under mesterskapene i Trondheim, nå i januar som var og senere i desember. Til daglig jobber jeg som kontrakts forvalter i Borg Forvaltning, som også har gått inn som sponsor til BHE! Det håper jeg blir et godt samarbeid for begge parter, og kanskje kan jeg bidra med noe?

Jeg håper selvfølgelig å få med meg enda flere kamper i Trondheim Spektrum kommende sesong enn hva jeg har fått til tidligere. Der synes jeg initiativet til BHE med Jubelåsen er et gøyalt påfunn. Her kan jeg både se håndballkamp og møte gamle kjente, win win. Likevel har det vært fint å ha muligheten for å streame kampene hjemmeifra, når ikke hverdagen går opp bestandig

Takk for meg og min tid i Byåsen Håndball Elite