Reisebrev fra Nederland
Det var en gjeng med godt humør som tok avsted 12.30 fredag 16. november for de siste to kampene for Byåsen før jul. Planen var Trondheim – Oslo – Amsterdam, og alt gikk som smurt med engasjerte Tove Henriksen som reiseleder.
Vel fremme på Schiphol var det en liten busstur på 2 timer som skulle ta oss til Dalfsen, en liten by øst for Amsterdam. Vi kom frem i tussende mørke og følte vi var med i en skrekkfilm da vi så utsiden av hotellet. Det så ut som om vi bodde midt ute i en åker og selve hotellet så ut som ett ombygd hus pyntet med neonlys. Men man skal ikke la skinnet bedra, fordi det var overraskende pent innenfor husets 4 vegger.
Vi fikk satt fra oss på rommene, og gikk deretter i restauranten for å få oss litt mat.
Første kampen på lørdag var en sen kamp så vi prøvde å holde oss litt våkne for å snu litt på døgnet. Avkast skulle være 20.30 i den lokale hallen i Dalfsen som vi også skulle trene i lørdag morgen. Det som møtte oss var noe vi kan kalle en gymsal, og vi skjønte ikke helt hvor publikum skulle sitte. Etter den vanlige fotballkampen (som de gamle selvfølgelig vant) kastet vi litt håndball og ble litt kjent med hallen.
Tilbake på hotellet var det en del timer å fordrive så det ble noen timer søvn, mat og ett taktikkmøte. Vi kjente litt til laget etter CL-kvallikken, men vi har aldri tildligere spilt mot dem. Vi visste de hadde en god strekspiller og noen ganske habile bakspillere, ellers ønsket vi å prøve oss litt mer frem.
Vi hadde ikke store forventninger til publikum og stemning i hallen og ble veldig positivt overrasket da vi ankom spillehallen på kvelden. 350 hadde funnet veien inn og de sto klar med trommer og masse lyd og stemning. Vi spilte en veldig svingende kamp, men klarte tilslutt å dra i land en seier på 5 mål. Ingen stor seier, men vi fant mye positivt i kampen, samtidig som vi fant masse å jobbe med til morgendagen. 5 mål i håndball er ingenting så det var heller ingen hvilepute for oss.
Etter kampen var det litt mat i hallen før vi var hjemme på hotellet rundt 23.30.
Det skal da nevnes at Camilla og jeg hadde store planer for de to yngste på laget. En plan vi hadde tenkt på siden vi ankom fredag kveld. Mens jeg lokket Silje og Jenny ut av rommet, gjemte Camilla seg i vinduet på rommet deres. Resultatet dette ser dere i videoen under. Vi hadde (litt) dårlig samvittighet for at de hadde problemer med å sove etterpå.
[jwplayer mediaid=»2189″]
Det ble ingen håndballtrening om morgenen dagen etter, og kampen var også noen timer tidligere. Vi skulle også til en annen hall rundt 45 minutter unna. Denne kampen ble ganske lik den første hvor vi rykket enda mer ifra i slutten av 2. omgang og det ble en 9 måls-seier.
Det var 2 lagseire, men skal vi trekke frem noen sto Guro Rundbråten 2 fantastiske kamper og stengte buret. Det var noen fortvilte kantspillere på det nederlandske laget som virkelig ikke fant veien forbi veggen bak oss.
Fornøyd med avansement tok vi turen tilbake til hotellet og begynte å pakke. Litt nervøse for at SAS skulle gå konkurs og vi eventuelt skulle måtte ta tog i ett døgn skremte oss litt.
Det viste seg å ikke være noe å bekymre seg for, det var verre med tåken som kom over Nederland mandag morgen. Det hele endte med en liten rundttur på vei hjem da vi mistet det meste av flytider på veien. I stedet for Amsterdam – København – Trondheim, ble det Amsterdam – København – Stavanger – Bergen – Trondheim, 2 missede fly og en flyalarm. Ankomst Trondheim 6 timer senere enn planlagt, men det var i hvert fall med to seire i bagasjen og en god avslutning på høstsesongen.
Jeg vil veldig gjerne benytte anledningen til å takke alle publikumere som har funnet veien til Trondheim Spektrum nå i høst, og også bortekamper rundt omkring. Vi håper dere kommer tilbake etter jul og ta gjerne med en venn eller flere.
Så er det bare å ønske Camilla og Ida masse lykke til med EM, og kom hjem med edelt metall.
Hilsen Tonje