Sofie Riseth har jobbet ekstremt med teknikk
Sofie Riseth har stått i et hjørne på trening dag ut og dag inn og terpet på nye og finpusset på andre teknikker. Bare å glede seg til hun nå igjen nærmer seg et comeback på håndballbanen. Her forteller Sofie litt om sin reise gjennom et langt opptrenings år som nærmer seg målstreken.
I begynnelsen av skadeperioden min så skal jeg innrømme at alt var ekstremt tungt og jeg var veldig lei meg. Men etter kort tid bestemte jeg meg for at jeg skulle komme meg tilbake på håndballbanen.
Hele perioden har vært mest slitsomt mentalt. Det er en sjelden og alvorlig skade som helt ærlig skremte meg. Men man kan ikke gjøre så mye annet en å stå på videre noe jeg i dag er veldig glad for at jeg har gjort.
Det at jeg har vært på hver trening uten at jeg kan være med for fullt har selvfølgelig vært tøft, hvert fall når det er over så lang tid. Men det jeg følte var godt for meg var å komme seg på trening og være litt sosial med jentene, spesielt i starten var dette viktig.
Jeg har fått veldig god støtte av lagvenninnene mine og trener teamet. Etter at jeg kom meg gjennom de første ukene så ble det egentlig mye bedre ganske fort. Det har også vært godt å ha Ida Alstad å trene med i denne perioden hvor man i utgangspunktet trener mye alene.
Jeg bestemte meg for å bruke perioden godt og øve meg på de tingene jeg ikke var like god på før jeg ble skadet. Det jeg har fokusert på er å stå og tricke og å øve meg på forskjellige skudd varianter som jeg ikke kunne før, for å utvide skuddrepertoaret mitt.
Nå er jeg inne i den 11 måneden min med opptrening, og jeg føler meg bra. Jeg er med i forsvar og angrep på en side. Spill mot to mål gjenstår og ordentlig nærkontakt med de andre lagvenninnene mine.
Jeg er der jeg skal være etter så lang tid, men så er det avgjørende å huske på i sluttfasen at det er viktig å holde igjen sånn at jeg ikke blir for ivrig for fort, noe fysio Nina Stiles er flink på. Det blir spennende å se når jeg er tilbake etter jul. Jeg gleder meg hvert fall masse!